Implementering av barns rettigheter i barnehage og skole
Kategori: Rettigheter
Publisert
Intervju i VG om spesialundervisningstimer som forsvinner
Foto: VG
VG følger opp kronikken til Bahus og Herlofsen om manglende system for registrering av spesialundervisningstimer som forsvinner
Et første steg på veien for å unngå at timer med spesialundervisning forsvinner er å sørge for at skolene registrerer og erstatter disse, påpeker Herlofsen overfor VG.
– Det vil gi et bilde på hva som mangler av ressurser og rutiner for å oppfylle en lovhjemlet rettighet, sier Herlofsen, som skrev om det ukjente time-tapet i en kronikk i avisen Fædrelandsvennen tidligere i høst.
Ofre for corona-skolen: 14.026 elever mistet undervisning de har krav på
– Erfaringen også fra vårens undervisning tilsier at dette særlig vil ramme barn med behov for spesialundervisning ved at de mister timer som ikke blir erstattet, sier Herlofsen til VG.
Marianne Bahus og Camilla Herlofsen har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen om spesialundervisningstimer som forsvinner uten å bli registrert.
Utdrag fra kronikken:
Det er på tide at skolesektoren blir klar over at det må registreres som avvik når spesialundervisningstimer ikke blir gjennomført.
Det forsvant mange spesialundervisningstimer våren 2020 som skal registreres og erstattes. Det vil trolig også skje inneværende høst.
Et første steg på veien for å unngå at timer med spesialundervisning forsvinner er å sørge for at skolene registrerer timene og erstatter disse. Registreringen vil kunne gi et bilde på hva som mangler av ressurser og rutiner for å oppfylle en lovhjemlet rettighet.
«Camilla Herlofsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, tror flere foreldre vil velge hjemmeundervisning i tiden som kommer, og at mange føler seg usikre på hva som er riktig å gjøre som forelder.
Hun mener samarbeidet mellom skoler og foreldre er ekstra viktig nå.
– Elver som strever mye, som kanskje har behov for spesiell kompetanse, vil kanskje vanskeligere kunne hjelpes hjemmefra, i og med at de kan trenge spesialpedagog, logoped, rutinene skolen gir og ulike pedagogiske hjelpemidler. Da er det viktig å diskutere om det er barnets beste å være på hjemme og ikke på skolen. Man må snakke med elevene også om dette, og få de på banen, sier Herlofsen.
Institutt for spesialpedagogikk arrangerte en dagskonferanse om spesialundervisning 1. juni 2018 med ca. 1000 deltakere fra praksisfeltet. Trykk på lenken for å se program for konferansen. Camilla Herlofsen deltok i paneldebatten om spesialundervisning (se lenke under).
Fra konferansen «Spesialundervisning som virker» 1.juni. Foto: Shane Colvin/ Universitetet i Oslo
Barneombudet og forskere ved UiA er bekymret for barns rettigheter på skolen. Forskning og videreutdanning ved Universitetet i Agder bidrar til å gi lærere juridiske verktøy slik at elevene får de rettighetene de har krav på.
Camilla Herlofsen (til høyre) og Marianne K. Bahus leder forskningsgruppen «Pedagogikk og utdanningsrett i samspill».
– Vi har funnet ut at regelverket er særlig vanskelig å etterleve for lærerne når det gjelder spesialundervisning og elevenes rett til et godt psykososialt miljø, sier Marianne K. Bahus.
Hun er førsteamanuensis ved UiA, Institutt for rettsvitenskap, og leder forskningsgruppen Pedagogikk og utdanningsrett i samspill sammen med Camilla Herlofsen, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk.
50.000 barn i Norge har til enhver tid spesialundervisning. Forskning fra UiA, Barneombudets undersøkelser og tilsynsrapporter fra Fylkesmannen indikerer at mange barn ikke får den opplæringen de har krav på.
Barneombudet ønsker endring
Hver dag skjer det lovbrudd i spesialundervisningen på norske skoler. Barneombudets rapport «Uten mål og mening», viser barnas perspektiver på opplæring og rettigheter. Resultatene er nedslående. Barneombudet etterlyste endring på et seminar forskningsgruppen ved UiA arrangerte i desember.
– Vi trenger en endring som baserer seg på kunnskap. Barneombudet ønsker seg mer forskning på de skolene som får det til slik at vi kan overføre denne kompetansen til flere. Vi tror det er helt nødvendig å gjøre dette for å gi norske barn bedre spesialundervisning, sa Morten Hendis, administrasjonssjef i Barneombudet.
Forsker og utdanner for å ivareta barnas rettigheter
Det tverrfaglige samarbeidet mellom Institutt for pedagogikk og Institutt for rettsvitenskap ved UiA har resultert i to videreutdanningstilbud for lærere og skoleledere, i tillegg til forskningsgruppen.
Lærere og ledere som tar videreutdanning har med seg utfordringer fra sin hverdag. Dette brukes i forskningen til Herlofsen og Bahus.
– Barna vet lite om sine rettigheter. Forskningen og videreutdanningen på UiA gir mer bevissthet rundt det som foregår i skolen, og bidrar til at barnas rettigheter blir tatt bedre vare på, sier Herlofsen.
Frykter b-lag av elever
Herlofsen frykter at dersom ikke lærerne får mer juridisk kompetanse, vil det føre til et b-lag av elever som går ut av skolen uten å ha fått den opplæringen de har krav på.
– Når elever får flere rettigheter, har skolen en plikt til å følge dem opp. De som har tatt videreutdanning får verktøy til å argumentere faglig for sine avgjørelser, og ta bedre vare på elevenes rettigheter, sier hun.
Ønsker å bidra til ny opplæringslov
Forskningsgruppen skal presentere sitt arbeid nasjonalt og internasjonalt i 2018. I tillegg vil gruppen sende sine innspill til det nye lovutvalget som skal utrede og vurdere behovet for regulering på grunnskoleopplæringens område, og foreslå ny opplæringslov.
Elever med rett til spesialundervisning får ikke den hjelpen de har krav på. Dette dokumenteres i Barneombudets nye rapport om spesialundervisning «Uten mål og mening». De elevene som trenger det mest får det dårligste tilbudet.
