Forskningsgruppen ledes av professor i rettsvitenskap Marianne K. Bahus og førsteamanuensis i spesialpedagogikk Camilla Herlofsen.
Forskningsgruppen er tverrfaglig sammensatt og består av fagpersoner med kompetanse innen blant annet spesialpedagogikk, rettsvitenskap, statsvitenskap, rettssosiologi, utdanningsledelse og religionsvitenskap.
Samarbeidet mellom Institutt for pedagogikk og institutt for rettsvitenskap ved Universitetet i Agder startet høsten 2016, og siden høsten 2017 har samarbeidet vært formalisert.
Presentasjon av forskningsgruppens medlemmer:
Camilla Herlofsen har en master i spesialpedagogikk, samt to grunnfag i juss fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet i grunnskolen som spesialpedagog og om spesialpedagogisk rådgiver i Statped. Herlofsen disputerte ved det utdanningsvitenskapelige fakultet i mai 2014. Doktorgraden fokuserte på hvordan lærere og ansatte i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) anvender regelverket om spesialundervisning. Herlofsen har siden 2013 arbeidet ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder og underviser både innenfor spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanningen og etter-og videreutdanning. Herlofsen er prosjektleder for PROFUND (Profesjoner i samspill) som arrangerer tverrfaglig undervisning for 6 profesjonsstudier.
Marianne K. Bahus er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har i flere år arbeidet som advokat i Kristiansand, samt som timelærer i etikk ved juridisk fakultet i Oslo. Bahus er ansatt som professor i rettsvitenskap ved Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Agder. Bahus disputerte ved Universitetet i Oslo i april 2014. Bahus forsker innenfor helserett, utdanningsrett og profesjonsetikk, og har et særlig fokus på menneskerettighetenes betydning for barns rettigheter.
David Lansing Cameron er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. Cameron har PhD fra Kent State University, Ohio og har brede forskningsinteresser innenfor utdanningsfeltet. Han forsker på blant annet lærers, spesialpedagogers og assistenters kompetanse i å tilpasse undervisning for barn med spesielle behov, læreres holdninger til elever med ulike evner og behov, og organisering og politisk styring av spesialpedagogisk støtte i skole og barnehage.
Jeffrey Hall har en Ph.d. i utdanningsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2016), og avhandlingen undersøkte felles nasjonalt tilsyn som styringsverktøy. I tillegg har han mastergrad i utdanningsledelse, PPU og er cand. mag. innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Før forskerkarrieren hadde han lang fartstid i skolen i ulike roller, de siste fire årene som mellomleder på ungdomstrinnet. Hall jobber for tiden med tre ulike forskningsprosjekter som dekker følgende temaer: frafall i skolen, evaluering av fagfornyelsen og et komparativt prosjekt om samarbeid mellom lokale myndigheter og skoler for å støtte unge med flyktningbakgrunn. Han er faglig ansvarlig for masterprogrammet i utdanningsledelse og EVU-tilbudene ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.
Janaina Hartveit Lie har en master i pedagogikk, samt bachelorgrad i juss fra Universitetet i Agder (UiA). Hartveit Lie disputerte ved UiA i januar 2021. Doktorgraden satte søkelys på om ungdomsskoleelever med rett til spesialundervisning medvirker i arbeidet med individuelle opplæringsplaner. Hartveit Lie har siden 2016 arbeidet ved Institutt for pedagogikk ved UiA og underviser innenfor spesialpedagogikk og etter- og videreutdanning.
Monica Strømland er utdannet statsviter fra Universitetet i Agder. Hun har arbeidet med barns rettigheter ved Sørlandet Sykehus, Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse (2015 – 2019). Strømland er nå i sluttfasen med en tverrfaglig doktorgrad ved fakultet for helse- og idrett innenfor fagfeltene helse, juss og statsvitenskap. Tema for doktorgraden er barnekonvensjonen med fokus på barns beste og barns rett til å bil hørt i en barnevernfaglig kontekst. Strømland var prosjektleder for evaluering av barnevernsutdanningen i 2020. Strømland er ansatt ved institutt for psykososial helse som emneansvarlig for Master i psykososial helse og samfunnsfaglige emner i vernepleierutdanningen.
Hadi Strømmen Lile er professor i rettsvitenskap ved Institutt for velferd, ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Østfold. Han er rettssosiolog med en mastergrad og en PhD fra Norsk senter for menneskerettigheter, samt en mastergrad i Peace and Conflict Studies fra University of Ulster. Han har vært sjefsredaktør for tidsskriftet Kritisk juss i seks år, vært seniorrådgiver i Redd barna og rådgiver for Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Lile er forfatter av boken “International Law on the Aims of Education”. I tillegg har han publisert en rekke artikler I tidsskrift og kapitler i bøker om minoriteter, urfolk og barns rettigheter, ofte med et fokus på skole og opplæring.
Christian Lomsdalen er stipendiat i religionsvitenskap/-didaktikk knyttet til lektorutdanningene ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsprosjektet hans har som mål å utforske enkeltlæreres og skolers praksis knyttet til fritaksretten i grunnskolen slik vi finner den i Opplæringsloven §2-3a. Lomsdalen har fra tidligere mastergrad i religionsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 2019 om klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene knyttet til samme paragraf. Lomsdalen har også mastergrad i freds- og konfliktstransformasjon fra Universitetet i Tromsø fra 2012, praktisk-pedagogisk utdanning fra Universitetet i Bergen fra 2013, og bachelorgrader i statsvitenskap fra NTNU fra 2009, religionsvitenskap fra Universitet i Bergen fra 2017, og historie fra Universitet i Bergen fra 2021. Lomsdalen har videre arbeidet som Universitetslektor II ved Universitet i Bergen studieåret 2020/2021 og arbeidet som lærer i norsk skole fra 2010, primært sett i videregående skole.
Mona Martnes er master i rettsvitenskap, ph.d. 2019, og postdoktor ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på barns menneskerettigheter innenfor ulike rettsområder. Doktorgraden var om barnets beste i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning. Basert på doktorgraden har hun utformet en barnerettslig veileder for UDI. De siste årene har hun forsket på barns rett til informasjon, autonomi i vaksinasjonsspørsmål og ulike problemstillinger knyttet til retten til helse i skolen.
Magnhild Haugen er utdannet jurist og lektor i engelsk språk og litteratur fra Universitetet i Tromsø, og har videreutdanning i spesialpedagogikk. Hun har jobbet som lektor i videregående skole fra 2019 til 2022, og er nå tilsatt som doktorgradsstipendiat ved Det juridiske fakultet, UiT. Hennes masteravhandling i rettsvitenskap analyserte minoritetsspråklige elevers rett til særskilt norskopplæring i videregående skole. Doktorgradsprosjektet skal ta for seg samiske elevers rett til opplæring i og på samisk i grunnskole og videregående skole.
Beate Goldschmidt-Gjerløw er statsviter og forsker med doktorgrad i samfunnsfagdidaktikk fra Universitetet i Agder. Avhandlingen «Sexual violence and children ‘s rights : A mixed methods study of teachers’ and students’ perceptions of teaching practice in social science education» undersøker muligheter og utfordringer for å sikre barns rettigheter gjennom utdanning med fokus på undervisning om seksuelle krenkelser. Goldschmidt-Gjerløw er aktuell som forfatter og redaktør for antologien «Nordic Perspectives on Human Rights Education: Research and Practice for Social Justice«. Hennes forskningsinteresser inkluderer barns rettigheter, samfunnsfagdidaktikk, livsmestring og seksuell vold.
Murtaza Mohiqi er universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Han har omfattende erfaring innen menneskerettigheter og privatrett, både nasjonalt og internasjonalt. Hans forskning fokuserer på menneskerettighetsutfordringer som berører ulike grupper, inkludert kvinner, barn, minoriteter, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg utforsker han privatrett innenfor konstitusjonelle, internasjonale og globale kontekster, med et bredt og tverrfaglig perspektiv. Mohiqi undersøker også samspillet mellom kunstig intelligens og menneskerettigheter, der han kritisk analyserer de juridiske og etiske konsekvensene av nye teknologier. Han er aktivt involvert i prosjekter om digitale universiteter i konfliktområder, noe som gjenspeiler hans engasjement for å takle globale utfordringer gjennom innovative løsninger.
Medlemmer av forskningsgruppen
